OSLO = ikke meg

I helgen dro jeg og min lillesøster på Oslotur.

Høydepunktet var Mamma Mia på lørdag kveld, men ellers ble det litt vandring i Oslos gater også, og LITT handling ble det da tid til. Hadde lovet Lilleprinsen min der hjemme at jeg skulle kjøpe ny, stor matboks til ham. Det var også det første (og nesten det eneste) han spurte om jeg hadde husket da jeg snakket med ham på telefonen... Og joda, jeg fikk kjøpt denne, og det ble en STOR suksess å ha med seg i barnehagen i dag!

Gutten har da god smak;)

Fikk handlet litt til meg selv også, selv om jeg ikke helt klarer å orientere meg i jungelen av gater og mylderet av mennesker... Ble mest klær, men fant da noen butikker som inneholdt andre fristelser...

...men det ble ikke mye handling...selv om jeg angrer på at den ene puten ikke fikk bli med meg hjem, siden jeg har en putejakt på gang!

Mamma Mia på lørdag var forresten en meget vellykket opplevelse:) 

Men turen hjem igjen er en historie for seg selv;

Klokken begynner å bli mange, det er mørkt og litt ruskete i været. Det er lørdag kveld og gatene begynner å fylles med all slags folk. Her er det bare å klemme veska tett inntil brystet, gå med raske, bestemte skritt, se rett frem... For sikkerhets skyld er mobilen i den ene jakkelomma, og bankkortene i den andre (i tilfelle noen prøver å stjele veska mi, så blir de nok overrasket over at lommeboka er NESTEN tom...HA!) Hendene er klamme og blikket stivt, pulsen er nok høyere enn vanlig...det er jo i Oslo det skjer, alt det skumle! Det tar kanskje ti minutter, maks et kvarter å gå til hotellet, og endelig er vi nesten framme... så for å være på den sikre siden, så gir jeg beskjed om å småløpe den siste biten til vi endelig er framme og kan puste lettet ut...puhhh, vi klarte oss!!!!!

Ok...jeg er kanskje paranoid, men det er herved avklart;

jeg hadde blitt vrak av å bo i den byen! 

Men jeg misunner kulturlivet, og litt fikk vi nyte av Operahuset før vi vendte nesen hjemover på søndag iallefall.

Joda, Oslo er en fin by det...;)