Livstegn og erteposer

Det er liv i meg, og det er ingen alvorlige hendelser som har gjort at bloggen har stått på pause en stund. Jeg har bare levd alenemor-livet i tre uker, mens mannen har vært bortreist. Og med ny jobb, to barn som skal hentes og bringes i to ulike barnehager, hund og hus og alt det som følger med, så har det blitt lite tid til blogging, må vite! Og den hektiske hverdagen krever sitt, selv med to voksne i hus. Det gjelder å huske å puste! 

Akkurat i dag er jeg hjemme med minstemann som har fått omgangssyke, forkjølelse og feber for andre gang på tre uker... Det er ikke mye man får gjort en slik dag, når en pjusk liten krabat stort sett bare vil sitte på fanget. Vi har prøvd å leke litt, men det er ikke mye energi til det.

Laget noen erteposer for en liten stund siden. Tanken var at det kanskje ville bli populært å kaste disse ned trappa, isteden for biler og klosser som lager hakk i parketten. Ble ikke helt vellykket til det formålet, det er fremdeles morsommere å kaste ned ting som lager mye lyd...

Men de er artige til andre ting! Litt gjemmelek før en hvilepause i sofaen, det ble nok for i dag...

Klem fra oss:)