Dette er dagen vi aldri skal glemme...
Fredag 22. juli redigerte jeg sommerbilder for å oppdatere bloggen, som har ligget brakk det meste av sommeren. Men så brøt helvete løs...
Det er helt ubegripelig det som har skjedd, jeg har nesten ikke ord. De fleste av oss kjenner noen som på en eller annen måte er rammet. Dagene har vært preget av sjokk og dyp sorg, men midt opp i alt dette har man også sett uendelig mye kjærlighet, varme og omtanke. Det gjør meg stolt av å være norsk...
For meg blir det ikke riktig å blogge om trivialiteter nå om dagen, selv om jeg respekterer at andre gjør det. Det er viktig å ta hverdagen tilbake, men hver og en må gjøre det som føles riktig for en selv. Enn så lenge lar jeg bloggen være stille...
Mine tanker går til alle som er rammet av denne tragedien. Vi skal aldri glemme....
Jeg er liksom så tom for ord foreløpig - i hvert fall for ord som ikke er knyttet til den vanskelige tiden og med alt det fører med seg av følelser og tanker. Jeg føler som deg - blogge om hverdagslige ting og tang føles på kanten - og jeg har nærmest blitt litt støtt de siste dagene - jeg innrømmer det og kan skrive det - i hvert fall når det dukket opp feriebilder og ostesmørebrød hist og pist på søndag. Men det er meg - og jeg tenker hardt på at jeg må ha respekt for at andre ikke er helt der jeg er. Sakte, men sikkert må vi videre - men det går litt sakte her i gården. Sender deg en stor klem.
SvarSlett