lørdag 26. september 2009

Perfeksjonisten

Helt siden jeg var liten har jeg likt å være kreativ, men etterhvert som man blir voksen stiller man høyere og høyere krav til seg selv. Jeg skulle være best på alt. Og alt jeg ikke var best i, det sluttet jeg med. Perfeksjonistens store skavank... Dette har også ført til at gleden over å male, tegne, strikke og sy ble overprøvd av angsten for ikke å  gjøre det fint nok.
Dette har også ført til at jeg på noen veivalg i livet har tatt den letteste veien. Kanskje ikke den jeg hadde lyst til å velge, men den veien som ikke var så lett å feile i.
Litt trist tanke, men fortiden kan ingen endre! Så kanskje det er på tide å snu?

Kanskje mitt første lappeteppe kan bli et symbol på at det kanskje ikke er så farlig å ikke være perfekt?
Ved første øyekast ser det ganske fint ut, gjør det ikke? Og noen steder er det helt perfekt!
Men ved nærmere ettersyn, så ser man alle glippene, tabbene, feilskjærene...
Men nå har jeg bestemt meg for at jeg liker det uansett! Og det gjør at jeg bare har lyst til å prøve meg på flere, og at neste gang blir det kanskje ikke fullt så mange skjevheter! Tenkte først at dette er jo ikke noe vits i å ferdigstille med platevatt, kanter og bakteppe...kan jo ikke brukes likevel, det er jo helt mislykket! Men kanskje det har sin sjarm likevel...?
Nå skal jeg snart på loppemarked for å lete etter mer stoff, for her skal det sys!!!

5 kommentarer:

  1. Kjenner meg igjen i det du skriv.
    Syns lappeteppet ditt var flott. Litt ujevnhetar her og der gjer det personleg og flott!
    Fortsett med dette :-)

    God helg!

    Klem Therese Dorthea

    SvarSlett
  2. Teppet ditt blir nydelig! Kule farger, ingen som ser de små feilene hvis du ikke peker de ut. Ha en fin kveld/natt!

    SvarSlett
  3. Rett innstilling snuppa!!!! :-)
    Teppet va kjempefint! Du e så flenk atte Å!!!
    Trur eg må kom på kurs t deg.....sia lillepia mi kommer til å bi et murmeldyr, sku eg jo ha hatt en hobby eller to...hihi....

    KLEM!!!

    SvarSlett
  4. Hei Janne! Du fant veien til meg, og jeg fant så veien til deg...og jeg ler og smiler om hverandre her jeg sitter! For jeg føler vi er litt like...hehe! Følte nesten det var meg du bekrev i dette innleggen ;-) har et lappeteppe-prosjekt på gang selv..og jeg har akkurat samme angsten som deg! Men, har med årene klart å plukke av meg litt perfeksjonisme, men det henger nok MASSE igjen enda..
    Likte bloggen din kjempegodt..så vi snakkes nok igjen tenker jeg :-D
    Ha en fortsatt fin søndag! klem

    SvarSlett
  5. hehe, jeg kjenner meg igjen i den der perfeksjonistbeskrivelsen din altså :P

    men jeg er enig med deg, det gjør ikke noe om alt på teppet ikke er perfekt, det er jo bare litt av sjarmen.. noen ganger er det greit å bare fire litt på krava og la det stå til ;) vi må jo slappe litt av i blandt også!

    SvarSlett